Kjenner dere til diskgolf/frisbeegolf? Hvis svaret er «Ja, vi kjenner sporten inn og ut», hopp videre til neste steg. Hvis svaret er «Nei, men vi har hørt så mye positivt om idretten» så kan du lese mer om sporten under.

 

Hva er diskgolf / frisbeegolf?

Frisbeegolf er en underholdende og spennende sport der man kaster frisbee, eller disk, som det også heter, på en bane. Diskene skal kastes fra et utkaststed og opp i en metallkurv på færrest mulig kast. Lengden på hvert hull varierer. Det gjør også vanskelighetsgraden.

På banen skal man kaste en disk/frisbee mellom og rundt ulike hindringer og til slutt lande oppi kurven. Kurven er laget av stål og har kjetting hengende over for å ta imot disken før den lander i kurven. Det kan være f.eks 9 eller 18 hull på en bane og vinneren er den som har brukt færrest kast på hele runden. Hvert hull har et “par” som i golf. På et par 3-hull vil det være vanlig å spille hullet på tre kast. Tilsvarende vil det være vanlig å bruke fire og fem kast på par 4- og par 5-hull.

Diskgolf er en av Norges og verdens hurtigst voksende sporter de siste årene. Den passer alle, fra toppidrettsutøvere, vennegjenger og familier til deg som bare vil ha det morsomt og utfordrende og kaste en frisbee mellom hindringer på en bane. 

 

Pris

Det er rimelig å komme i gang med diskgolf. Man trenger i utgangspunktet én disk for å spille. Disse koster fra en drøy hundrelapp og oppover til noen hundre kroner. Kvaliteten på diskene blir ikke nødvendigvis bedre jo høyere pris man betaler. Fra ca. 300 kr. og oppover er det designet som bestemmer prisen. De fleste velger å ha minst tre disker med seg når de skal spille en runde. Èn driver, en midrange og en putter. Med disse diskene dekker man de fleste kast man trenger på en runde. Likevel har mange spillere med seg en sekk full av disker som dekker enda mer spesifikke kast.

Veldig mange diskgolfbaner er gratis å spille på. Anleggene står ofte oppe året rundt og krever ikke altfor mye vedlikehold. Det gjør det rimelig å drifte et anlegg og enda rimeligere å spille diskgolf. Man slipper baneleie hver gang man skal spille en runde.

Enkelte baner bruker mer tid på å vedlikehold, utsmykning og investeringer. Dette er ofte baner som satser på å være i meget god stand for å kunne arrangere store turneringer. Det er vanlig at disse banene tar betalt greenfee eller at man kan kjøpe et årskort for å støtte videre utvikling av diskgolfanlegget. På slike baner kan man forvente mer stelt natur, mer spennende linjer, god skilting og gjennomtenkt banedesign. Disse banene har også ofte høyere vanskelighetsgrad. 

 

Folkehelse

Diskgolf gir god folkehelse og er en sport som virkelig kan utgjøre en forskjell. Når man spiller en runde er man i bevegelse i flere timer. Man går mange skritt, går gjerne opp- og nedover, man trener ikke bare kondisjon og beveger kroppen, man trener koordinasjon, styrke og reflekser. Man trener kognitive ferdigheter og må løse oppgaver som både krever tankekraft og kroppsbeherskelse.

Man får trent hjerne-øyne-kropp-koordinasjon da et perfekt kast krever alt fra riktig valg av disk, kraft, koordinasjon, siktepunkter og beregning av vind og fysikken som skal til for at disken går dit man ønsker. Hjernen blir utfordret på en sunn og enkel måte gjennom hvert kast.

Man får frisk luft og får kjenne på roen ved å være ute i naturen. Familien kan samles for å spille sammen, barn kan oppleve mestring ved å kaste disk i skogen, vennegjenger møtes fysisk og henger sammen på en måte som har blitt mindre vanlig enn før. I dagens samfunn med mobilavhengighet og stillesittende barn er diskgolf en enkel mulighet for å koble av fra den hverdagen og komme seg ut for å bevege seg fysisk i tillegg til å treffe venner og kjente til sosial og spennende omgang. Ungdom kommer seg ut i skogen på en annen måte enn de ellers ville og mange velger å treffes som en god og sosial avslutning av hverdagen og start på helgen.

Diskgolf er også et flott supplement til mer etablerte idretter. I flere av disse kan man komme inn i et system som er tilrettelagt for store grupper, spesialisering og krav om trening. I diskgolf deltar man mer individuelt og får kjenne mestringen ved å stole på seg selv, gjøre mer egne valg og jobbe mer individuelt. Man slipper utenforskap som forekommer oftere i lagidretter og din egeninnsats vil sees tydeligere i din utvikling.

Man finner enkelt konkurranseaspektet i diskgolf. Det er enkelt å konkurrere mot seg selv. Man kan konkurrere med de man spiller den enkelte runden med, mot en tidligere runde eller personlig rekord. Man kan delta i konkurranser der man får utfordret seg organisert, eller man kan satse mot verdenstoppen. Sporten kan gi konkurranse på alle nivåer og man kan konkurrere på hvert kast, hvert hull, hver runde eller kanskje gjennom en hel sesong. 

 

Utfordringer

Et helt rett kast på en åpen slette kan være vel og bra. Kanskje er det en utfordring i seg selv å komme nærme nok til at man kan sette putten i kurven på kastet etter. Men det er ikke alltid en gitt lengde og en bredde nok utfordring. Man ønsker ofte å kaste rundt noe eller mellom noe. Å treffe nøyaktig skal lønne seg og da er det viktig at man legger inn passe, men varierte utfordringer underveis.

Derfor er det så populært å anlegge baner i skogen. I skog har man naturlige hindringer overalt. Man kan kaste rundt trær til venstre, rundt trær til høyre, kaste oppoverbakke, nedoverbakke, over vann og gjennom korridorer skapt av trær og fjell.

På en bane som ikke ligger i skogen, kan man også klare å lage omtrent de samme utfordringene. Da må man legge utkastfeltene i tilknytning til bygninger, stolper, stier, vann, busker og trær. Man må forsøke å få en fin variasjon av korte, lange og spennende hull. Man kan bruke OB (out of bounds), som er ulovlige områder å lande i eller lage øy-hull, der man må lande innenfor et gitt område.

Man kan få til alle tenkbare utfordringer ved å bruke sunn fornuft og tenke kreativt. De mest spennende banene å spille er de med mange og gode utfordringer med en fin variasjon. 

 

Vanlige spørsmål om diskgolf

 

Er frisbeegolf og diskgolf det samme?

Ja. Mange kjenner det best som frisbeegolf, men de som har spilt en stund kaller det for diskgolf, og det er det som er det riktige navnet på sporten. Noen skriver også «disc golf» eller «discgolf» så kjært barn har mange navn. I USA, der sporten kommer fra, heter det disc golf. 

 

Er frisbee og disk det samme?

Ja, men i sporten kaller vi det disker og ikke frisbeer. Grunnen til dette er at ordet «frisbee» er merkevarebeskyttet i USA. 

 

Hvilke disker finnes i diskgolf?

Det finnes mange plasttyper og vektklasser. Plasttypene kan påvirke flyegenskapene og hvor god kvalitet disken har. Vekten påvirker også flighten og generelt kan man si at lette disker er mer understabile enn tyngre disker. Hovedsaklig har man fire typer disker. 
‍
Distance driver
Diskene som kastes lengst og har en skarp/spiss profil. Disse får du mest lengde med, men er ikke nødvendigvis enklest å kontrollere. De bruker også mer bredde for å få ut maksimal lengde, så det er ikke sikkert distance driver er det ideelle valget i skog. Nybegynnere anbefales ikke å bruke distance driver i starten.
‍
Fairway driver
En driver som har lavere speed og dermed skal kastes løsere enn distance driver. Disse har ikke like spiss profil og gir deg fortsatt god lengde, men er oftere lettere å kontrollere i bredden. Disse driverne anbefales nybegynnere men mange etablerte spillere sverger fortsatt til fairway-drivere.

Midrange 
Disse diskene brukes til alt fra mellomlange kast til korte innspill. De har ofte høy glide og kan kontrolleres fint på retning selv om man ikke kaster så hardt. Diskene er ikke så spisse i profilen som drivere. 

Putter
Denne disken går rett og fint og egner seg til korte kast. Det er den du bruker til putting, naturligvis, men også til innspill og halvlange kast. De fleste puttere har lav speed og en rund og behagelig profil.

 

Hva betyr tallene på en disk / frisbee?

Det er ofte trykket fire tall på en disk. Disse beskriver diskens flyegenskaper. Forklaringene tar utgangspunkt i at man kaster backhand med høyre hånd.
‍
Nr. 1 – Speed
Det første nummeret forteller hvor rask disken er og hvor effektivt den skjærer seg gjennom vinden. Tallet sier også hvor hardt du må kaste disken for at de tre neste numrene skal stemme. Speed 1 er den tregeste og speed 15 er den raskeste disken. Nybegynnere bør kaste disker med lav speed. 
‍
Nr. 2 – Glide
Beskriver hvor mye glide disken har, altså diskens evne til å holde seg flyvende i luften og fly fremover. En disk med mye glide vil holde seg flyvende lenger enn en disk med lite glide før den avslutter sin flight med en fade. Glide er fra 1-7 hvor 7 er mest glide. Disker med mye glide anbefales for nybegynnere, men kan være vanskeligere å kontrollere i mye vind. 
‍
Nr. 3 – Turn

Forteller hvor understabil disken er og hvor mye den vil vinkles over mot høyre. Et lavt tall vil ikke vinkles mye mot høyre mens et høyt tall (opp mot -5) vil flippe mye over mot høyre når det kastes i diskens speed. 
‍
Nr. 4 – Fade 

Sier hvor sterkt disken vil jobbe mot venstre (vinkles tilbake) mot slutten av flighten. Går fra 0-6 hvor 6 vil falle hardt av mot venstre når disken mister farten. 

 

Hva koster diskgolf?

De aller fleste banene i Norge er gratis å spille, og man trenger heller ikke å booke tid, men stille seg i kø på hull 1. Sporten har vokst kraftig de siste årene og det bygges noen baner hvor man betaler for greenfee. Disse banene har jevnlig stell og vedlikehold, så hvis man spiller en bane med betaling, er det mest sannsynlig en bane som ser bra ut og forbedres fortløpende. 
‍
For å spille en runde må man ha minst én frisbee. Disse koster fra 100 kr og oppover. Det vanlige er å ha minst tre disker (driver, midrange og putter) og et startsett koster fra ca. 350,-. Etablerte spillere kjøper gjerne en sekk og supplerer med disker til mange typer kast. 

 

Hvordan teller man poeng i diskgolf?

Man teller antall kast. Bruker du tre kast på å få disken oppi kurven, noterer du tre kast. Etter 18 hull summerer man kastene fra hvert hull og ender opp med en totalscore. Man kan også få tilleggskast hvis man bryter regler. Diskgolfreglene finnes på: https://www.pdga.com/rules/official-rules-disc-golf  I appen UDisc kan man føre score. Den er gratis og har nesten alle banene i verden lagt inn. 

 

Hvor mange diskgolfdisker trenger man?

Man må ha minst én frisbee/disk hver, men det kan lønne seg med tre (driver, midrange og putter). Etablerte spillere har ofte en sekk/bag full av disker til ulike formål, 20-30 disker er ikke uvanlig.

 

Hvor lang er en diskgolfbane?

Det er stor variasjon i lengden på hullene på en diskgolfbane. Små baner har kanskje hull med en snittlengde på 40 m mens de største banene i Norge har en gjennomsnittslengde på over 150 m pr hull. Krokhol Disc Golf Course, som er av de lengste og vanskeligste banene i Norge, er over 2,8 km lang i tillegg til avstand mellom hullene.

 

Hvor mange diskgolfbaner er det i Norge?

I Norge er det over 800 diskgolfbaner ifølge UDisc. UDisc har registrert alle banene i verden og det er over 16000 baner i databasen deres. Dette tallet øker hvert år. Rett utenfor Oslo finner du Krokhol Disc Golf Course, som i 2024 ble kåret av UDisc til verdens beste bane.

 

Hvilke konkurranser kan man spille i diskgolf?

Det beste er å finne et sted eller en klubb som arrangerer ukesgolf. I byene, eller steder med store og populære baner, er det ofte slike konkurranser. De er enkle, sosiale og veldig bra konkurrranser å starte med. Etterhvert kan du bli med på større konkurranser med bedre spillere og flere deltakere. Og etterhvert, når du føler deg klar for det og har fått god nok rating, melder du deg på i Norgescup, Norgesmesterskapet eller drar til VM.

 

Ord og uttrykk i Diskgolf

 

Hull
Definert område hvor man spiller seg fra utkastfelt til kurv. Det er ingen regel for hvor mange hull en diskgolfbane skal ha, men det vanligste er 18 eller 9 hull.

Utkastfelt/tee/teepad
Startområde hvor man kaster sitt første kast på hvert hull. Som oftest en platting på 5-8 kvm belagt med kunstgress – men den kan også være støpt, opparbeidet med belegningsstein eller være et markert område på asfalt e.l.

Kurv
Diskgolfens «mål» – et hull er fullført når disken ligger oppi kurven eller i kjettingen som henger rundt stolpen over kurven.

Fairway
Den tiltenkte løypa fra utkast til kurv. Avhengig av banetype kan fairway være kortklipt gress, en tunnel gjennom skogen eller bare hele området mellom utkast og kurv. En fairway skal ideelt sett være plan og fin å kaste fra.

Rough
Utenfor fairway, typisk i tett skog, kratt, buskas eller andre steder det er utfordrende å spille videre fra. Det er fint å fjerne litt kvister fra trær i rough, da blir det enklere å kaste derfra eller i hvert fall komme seg inn til disken.

OB / Out of Bounds
Forhåndsdefinert område det er ulovlig å lande i og man kan derfor ikke kaste der ifra. Lander disken der får du straffekast og må kaste videre fra der du sist var i godt område (ofte der disken passerte OB-linjen).

Hazard
Ligner på OB. Det er et forhåndsdefinert område, men det er ikke ulovlig å lande der. Man kaster videre fra der disken lander, men med ett straffekast.

Mandatory/Mando
Hinder man må kaste på en bestemt side av. Kan også være dobbel mando (to hinder man må kaste mellom) eller trippel (høydebegrensning i tillegg). Brukes primært av sikkerhetshensyn og unntaksvis for å gjøre et hull vanskeligere.

Green
Område i umiddelbar nærhet av kurv. På greenen skal man ideelt sett ha god tilgang til kurven.

Par
Antall kast det er meningen å bruke på et hull.

Birdie, eagle og albatross
Birdie er ett kast mindre enn par. Eagle er to kast mindre enn par og Albatross er tre kast mindre enn par.

Drive
Det første kastet på et hull. Gjøres fra tee.

Innspill
Kortere kast hvor man forsøker å lande så nærme kurven som mulig

Putt
Det siste kastet på hullet hvor du forsøker å få disken opp i kurven.

Lie
Der hvor disken ender opp etter et kast, og der man kaster neste kast ifra.

Backhand/forehand
De to vanligste kasteteknikkene. Backhand er et kast hvor man har hånden og albuen på utsiden av disken og står med ryggen delvis mot der man skal kaste, mens et forehandkast har hånden og albuen på innsiden og overkroppen vendt mer mot der man sikter.

Hyzer – Straight/Rett – Anhyzer
Hyzer er når man vinkler disken slik at den siden man ikke holder disken i er nærmere bakken enn kastehånda i det man slipper den. Anhyzer er det motsatte – at hånda som holder disken er nærmere bakken enn utsiden av disken. Begge vinklene brukes for å manipulere hvordan disken flyr gjennom luften. 

Fade
Hvis man kaster backhand med høyre hånd betyr fade at disken svinger/vinkler mot venstre når den mister fart. Altså mot slutten av flighten. Hvor mye disken fader avhenger av tallene på disken (beskrevet lenger opp).

Turn
Hvis man kaster backhand med høyre hånd betyr turn at disken svinger/vinkler mot høyre. Dette gjør den i starten av kastet. Når den mister fart vil den til slutt fade. Hvor mye disken turner avhenger av tallene på disken (beskrevet lenger opp).

Understabil, stabil og overstabil
Understabil, stabil og overstabil forteller noe om hvordan diskene flyr i luften. En understabil disk vil turne over mot høyre (når en høyrehendt kaster backhand) og ha mer glide. En stabil disk vil gå ganske rett. En overstabil disk vil ikke turne over, men fly mot venstre (når en høyrehendt kaster backhand). Alle tilfellene gjelder når en disk kastes i den speeden den er ment for.

ACE
Ace i diskgolf er en “hole in one”, altså at man kaster disken i kurven på ett kast fra utkastfeltet. Det er ingen uskreven regel i diskgolf om at man må spandere champagne på alle som ser kastet, men man bør spandere et bra glis.

Rating
Rating er en ranking du får når du spiller turneringer. Jo bedre resultat i turnerngen, jo bedre rating får du. Den offisielle, og mest brukte ratingen, er det PDGA som har og den får du ved å melde deg inn i PDGA og spille PDGA-sanksjonerte turneringer. Discgolfmetrix har også et ratingsystem som er vanlig i Norge og andre land i Europa. Slik rating får du ved å spille turneringer som arrangeres i Metrix. Ukesgolfer gir gjerne Metrix-rating. Større turneringer er oftere PDGA-sanksjonerte.

Shank
Et kast som ikke gikk som planlagt.