Klubbutvikling er alt som gjøres for at idrettslaget utvikler seg fra dagens situasjon til en ønsket, og bedre, fremtidig situasjon.

Alt som inngår i klubbdrift – sportslig og organisatorisk – er temaer innen klubbutvikling. Klubbutvikling er nemlig en prosess der idrettslaget har ønsker om forbedring, enten det er stort eller smått, idrettslig eller organisatorisk. Utvikling kan foregå på mange nivåer og det er mye kan man gjøre før man har behov for en klubbveileder eller en formell prosess.

Hva er klubbutvikling, rent praktisk sett?

Når vi jobber med klubbutvikling tar vi gjerne utgangspunktet i organisasjonshjulet, som på en god måte illustrerer de ulike delene av klubbhverdagen. Her kan vi enkelt gruppere oppgaver, funksjoner og annet som inngår i klubbdrift for å se nærmere på status i idrettslaget.

Grunnlaget for klubbutvikling er, enkelt forklart, en såkalt GAP-analyse. Vi ser på de ulike områdene av klubbdriften og spør oss selv «Hva fungerer bra?» og «Hva fungerer ikke så bra?«. Deretter stiller vi oss spørsmålet «Hvor ønsker vi å være i fremtiden?«. Forskjellen eller gapet mellom nå-situasjonen og ønsket situasjon gir oss basisen for veien klubben må gå for å nå målet. Vi bruker da GAP-analysen til å identifisere nøkkelfaktorer for endring, som vi igjen bryter ned for å sette opp en handlingsplan.

Hvor kan man starte?

Klubbutvikling kan virke omfattende, men det trenger det ikke å være – det er også mye man kan gjøre selv dersom man vet hvor man finner ressursene.

På egenhånd

Vi anbefaler alle klubber å jevnlig ta en evaluering av klubbens ståsted for å være forut for eventuelle utfordringer som kan forekomme. Ved å årlig foreta en «check in» på f.eks. et styremøte, trenermøte eller allmøte kan man ta tak i ting før det blir problematisk.

Vi liker å gjøre enkle øvelser ved hjelp av post-it lapper eller liknende.

Hvis man er færre enn ti personer deler vi ut 4-6 post-it lapper i to ulike farger (for eksempel halvparten i rosa og halvparten i grønt) til hver. I løpet av et par minutter skal hver og en skrive ned ting i klubben som fungerer bra på de grønne og ting i klubben som ikke fungerer så bra på de rosa – én ting per lapp.

Deretter får hver person 2 minutter til å presentere lappene sine, lappene settes på veggen. Like lapper settes oppå/ved siden av hverandre og kan gjelde som samme lapp. Ved å ta bilde av lappene på veggen har man en grei oversikt over situasjonen i klubben.

TIPS: Ved flere enn ti personer tilstede deler vi gjerne inn i små grupper på 2-4 personer og gir post-its til gruppen i stedet, da kan det være greit å ha 5-6 minutter til å diskutere hva som skal stå på lappene.

TIPS: Hvis man setter av litt lenger tid, kan denne øvelsen gjerne gjøres med utgangspunkt i organisasjonshjulet – for eksempel ved at man skal skrive én grønn og én rosa lapp per «kakebit» i hjulet.

Fullfør check-in som beskrevet ovenfor. Nå har man et godt bilde av nå-situasjonen, men det er viktig å prioritere noen punkter å gå videre med.

Derfor tar vi for oss de rosa lappene: hver deltaker på møtet (uansett hvor mange som deltar) har 2 stemmer og skal nå sette en liten strek på de to lappene de mener er viktigst å prioritere (man kan også si at begge stemmer kan gis én lapp, om ønskelig).

De 2-4 lappene med flest streker kan nå diskuteres én og én. Da tar vi stilling til temaet på lappen og spør «Hvor ønsker vi å være i fremtiden?» Gi alle et par minutter til å tenke for seg selv/i gruppa før man tar en runde for å høre hva deltakerne/gruppene mener.

TIPS: Skriv gjerne ned konkrete ting på post-its – kanskje i en tredje farge – da er det enklere å ta med seg tankene videre, og dersom det er stor variasjon i «ønsket situasjon» kan man også her foreta en avstemming slik som over.

Hvis man er enige i hvordan ønsket situasjon ser ut, har vi også sannsynligvis identifisert «gapet». Da har man grunnlaget for utvikling!

Når man har identifisert gapet mellom nå-situasjonen og ønsket situasjon er det neste steget å komme frem til tiltak som skal drive klubben fremover i retning av den ønskede situasjonen.

Hvis man ser løsningen umiddelbart, er det veldig kjekt å snakke sammen for å bli helt enige og så skrive ned tiltaket (-ene). Da har man basisen for å sette i gang med en handlingsplan.

Hvis man ikke umiddelbart ser en løsning, kan det være nyttig å ta litt tid til å tenke og undersøke, før man samler ressurspersoner inn til en ny samling for å diskutere videre. Det er som oftest mange veier til mål og for å legge tilrette for en god diskusjon kan det være lurt å hente inn ideer og informasjon for å finne veien videre. Før man går fra første møte kan det da være lurt å bli enige om hvem som skal undersøke hva, slik at man har noe konkret å forholde seg til ved neste samling.

 

  • Her kan du finne tiltak som andre idretter og idrettslag har lykkes med – Ungdomsløftet
  • Her kan du finne våre tips og mer informasjon om ulike temaer i idretten – Temasider
  • Her kan du finne ressurser og hjelp fra NIF – Klubbguiden
  • Her kan du finne en oversikt over Idrettskretser som blant annet kan bidra med kurs – Idrettskretser

 

Med en god oversikt over ulike ressurser og tiltak kan man sette i gang en samtale om hvordan man skal nå ønsket situasjon. Når man kommer til enighet er man klare for å ta skrittet videre til å sette opp en handlingsplan.

En handlingsplan er rett og slett en liste med gjøremål som tilsammen får oss fremover. Trikset er å identifisere oppgaver som må gjøres, bli enige om hvem som er ansvarlige for at de ulike tingene blir gjort og sette frister for når det skal være gjort. Utover dette kan det være kjekt å inkludere informasjon om status, resultater eller hvordan oppgavene skal gjennomføres. Man kan lage en samlet handlingsplan for alle tiltak eller en handlingsplan for hvert tiltak, avhengig av størrelsen på tiltakene og hvem som er involvert i hva.

Poenget med en handlingsplan er at den skal brukes og følges – derfor anbefaler vi å gjøre den enkel og tilgjengelig for alle som er involvert.

 

Eksempel på en enkel handlingsplan:

Tiltak: Oppvisning på kjøpesenter

Oppgave Frist Ansvarlig Status
Ta kontakt med nærmeste senter 10.10 Ola Ok
Bestemme hva som skal gjøres på oppvisning 20.10 Kari

 

Eksempel på en mer omfattende handlingsplan:

Tiltak Formål Oppgave Frist Ansvarlig Status Kommentar
Oppvisning på kjøpesenter Rekruttering Ta kontakt med nærmeste senter 10.10 Ola Venter på svar Virket positive på tlf, kommer tilbake med endelig svar
Skolebesøk – aktivitetsdag Rekruttering Avtale dag med skolen 20.10 Kari Ok Samme opplegg som i fjor, ute på sletta 10.05

Det ligger i tillegg mye informasjon og verktøy som kan brukes til klubbutvikling på denne nettsiden. Hvis dere som klubb har foretatt en GAP-analyse eller vet hvilke områder dere ønsker å forbedre, kan dere gjerne ta en titt her for å se om dere finner nyttige ressurser til egenutvikling.

Et annet fint sted å starte er å sørge for at alt det formelle er på plass. Det er overraskende mye man skal ha i orden som idrettslag og det er lett at noe går i glemmeboksen, derfor kan det være fint med en jevnlig sjekk på at man har alle formelle krav til klubbdrift i orden. Vi liker å bruke bedreklubb.no som en sjekkliste, men har også laget vår egen sjekkliste som kan lastes ned her:

Klubbutvikling – Klubbens sjekkliste

Med veileder

En godkjent klubbveileder kan bidra med informasjon, verktøy og støtte i forbindelse med klubbutvikling. Denne organiserte prosessen handler om veiledning og hjelp til selvhjelp, for det er dessverre ikke slik at en veileder kan komme inn og løse klubbens problemer. Det er viktig at det er klubben selv som kommer frem til løsninger og handlingsplaner, men en klubbveileder kan altså hjelpe klubben gjennom et løp som består av klubbesøk, arbeid og oppfølging.

Forbundets klubbutviklingsansvarlig kan bistå med tips og triks for mindre prosesser, i situasjoner der klubben ønsker å jobbe med utvikling uten veileder. Det er enkelt å komme i kontakt med oss og det innebærer ingen forpliktelser, vi ønsker å bidra der vi kan. Ta kontakt på: thea.halgard@nif.idrett.no