Norsk idrett har nulltoleranse for alle typer mobbing, trakassering, diskriminering og overgrep. Det vil si at alle henvendelser skal tas på alvor og alle forekomster skal ha en reaksjon.

Vi oppfordrer idrettslagene til å ta opp disse temaene jevnlig i klubben. Snakk med utøvere, trenere, foreldre og andre frivillige, samt ansatte – alle som er involvert i klubbens aktivitet. Det er viktig å være bevisst på at det er store mørketall rundt mobbing, trakassering og overgrep, og å være bevisst på at det er sannsynlig at noe foregår i egen klubb. Så fort vi anerkjenner dette, og begynner å snakke om det, kan vi ta tak i det og arbeide med tiltak.

Snakk sammen om temaene og bli enig om regler, prosedyrer og retningslinjer. Her er det hensiktsmessig med en plan for hvordan klubben skal håndtere saker – hvordan går man frem dersom man mottar en slik henvendelse? Og hvordan er det ulikt i saker som meldes til politiet (direkte lovbrudd) og saker som ikke angår politiet? NIF sine temasider kan være en god ressurs her (link).

Under er det samlet mer informasjon om hvordan man kan snakke om, varsle om og håndtere ulike situasjoner som kan forekomme i klubb.

Mobbing er ei negativ handling frå ein eller fleire, retta mot ein annan. Denne negative handlinga blir gjenteken, går føre seg over tid, og kan på denne måten bli ei systematisk krenking. Det er den som vert mobba som har rett til å definere om ein har blitt utsett for ei krenking, og det er trenarar og leiarar sitt ansvar å ta denne opplevinga på alvor.

Norges idrettsforbund har laga råd og tips på korleis du som trenar eller leiar skal forholde deg til mobbing og korleis du skal ta tak i ein mobbesituasjon.

Les mer her: https://www.idrettsforbundet.no/tema/mobbing/

Denne fremgangsmåten er hentet fra NIF sine temasider om mobbing:

Det følgjande er ein rådgjevande mal for korleis du kan ta opp konkrete tilfelle av mobbing i laget/klubben. Den er ein forenkla versjon av mal for rektorar og tilsette i grunnskulen, henta frå Utdanningsdirektoratet sitt hefte ”Arbeid mot mobbing”.

  1. Ta tak i mobbesituasjonen med ein gong du vert merksam på den!
  2. Snakk med den som er plaga, for å skaffe informasjon og gje støtte. Hugs at den som er mobba som regel underdriv.
  3. Om det gjeld born: Snakk med foreldra til den som er plaga.
  4. Snakk med den som mobbar. Om det er fleire som mobbar, snakk med dei éin om gongen. Sei frå at mobbing er uakseptabelt og må stogge straks. Sei frå at du kjem til å ta ein ny samtale om 2-4 veker, slik at du er tydeleg på at dette vert følgt opp frå di side.
  5. Oppfølging. Mobbesituasjonen må følgjast opp til han stoggar heilt.
  6. Søk råd og hjelp om du kjenner du treng det. Snakk gjerne med lærarar eller rektor på skulen/skulane utøvarane går på.

Seksuell trakassering og overgrep skal ikke skje i idretten, og er direkte i strid med idrettens visjon om idrettsglede for alle. Likevel vet vi at seksuell trakassering og overgrep skjer i idrettssammenheng, ofte uten at det blir rapportert, håndtert og reagert på.

Norsk idrett har nulltoleranse for enhver form for diskriminering og trakassering. Dette betyr at det alltid skal reageres på slike handlinger. Denne veilederen skal gjøre det enklere å rapportere, håndtere og reagere på seksuell trakassering og overgrep.

Les mer på NIF sine nettsider og se idrettens retningslinjer mot seksuell trakassering og overgrep her. 

Vi anbefaler styrer i alle idrettslag å gjøre seg kjent med idrettens veileder for håndtering av saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep. Denne beskriver god prosedyre for håndtering og henviser til ressurser for bistand.

Forbundsstyret i NAIF har vedtatt egne rutiner for håndtering av varsler i saker som gjelder seksuell trakassering og overgrep i idretten. Vedtaket kan du lese her. For saker som involverer særforbundet, følger vi idrettens veileder. Eventuelle saker kan meldes til generalsekretær Tone Sparby.

Diskriminering er handlinger som direkte eller indirekte fører til forskjellsbehandling på bakgrunn av en persons kjønn, funksjonsevne, etnisitet, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk eller andre diskrimineringsgrunnlag. Rasisme er diskriminering basert på personens etnisitet, nasjonale opprinnelse, avstamming, hudfarge eller liknende.

Det er nulltoleranse for alle typer diskriminering og rasisme i norsk idrett, og dette er noe hele idrettsorganisasjonen jobber aktivt med. Senest er dette tydeliggjort i kampanjen #STOPP – et langsiktig opprop mot alle former for diskriminering. Les mer om #STOPP ved å trykke her.

NIF sine nettsider ligger mye god hjelp og informasjon, blant annet om:

  • Hva kan du gjøre dersom du har opplevd eller sett/hørt rasisme eller diskriminering i idrettssammenheng?
  • Hva kan klubben gjøre når man mottar informasjon/varsel om rasisme eller diskriminering?
  • Hvordan kan man føre en «sakslogg» for å dokumentere arbeidet med henvendelser av denne typen?
  • Hvordan kan man ta vare på alle involverte i en slik sak?

«Jammen, jeg mente jo ikke noe med det..»

Jeg vil at alle klubber skal ha nulltoleranse for bruk av «homo» eller lignende som skjellsord. Hvis noen bruker «homo» som et skjellsord på treningsfeltet så må det få en reaksjon.

– Håvard Øvregård, NIF (klikk her for å lese artikkelen)

Kjønnsdiskriminering, homohets, rasisme og andre former for mobbing og trakassering har ikke nødvendigvis noe med mening man legger bak utsagn eller handlinger å gjøre. Noen ganger slenger man ut kommentarer som man egentlig ikke mener noe med – kanskje fordi man syns det er morsomt, fordi man tror man ikke blir overhørt, eller fordi man er midt i kampens hete. Men det betyr ikke at det er greit! Slike kommentarer kan skade andre, selv om det ikke legger noen vond intensjon bak. Det er konsekvensen av handlingen som avgjør, ikke motivet bak handlingen.

Typiske eksempler på dette kan være «Du kaster som en jente» eller «Er du helt gay eller?». Dette er utsagn som fort kan såre eller virke stigmatiserende, uten at det var vondt ment. Det er ikke alle som tenker og føler det samme når noe menes som «bare tull». I tillegg kan man fort kan påvirke barn og unge rundt seg til å tro at slikt er ok å si. Kjønn, legning, kropp, religion og etnisitet er eksempler på ting man ikke bruker som skjellsord fordi vi er alle forskjellige og alle skal respekteres uansett. Alle er velkommen i våre klubber og vi jobber for idrettsglede for alle. Derfor skal ikke slike kommentarer tolereres i norsk idrett uansett om «det ikke var ment sånn».

Hva kan du gjøre? Slutt å bruke ord som jente, homo, pakkis, retard, femi, og liknende, som skjellsord. Dersom du overhører andre bruke det bør du utfordre dem på det – det enkleste og beste er ofte å spørre «Hva mente du med det?» Da kan du gjøre det tydelig at det ikke er greit å bruke slike uttrykk.