Idrett er tøft og spennende, gøy og sosialt, utfordrende og lærerikt. Idrett er trening og konkurranse, laginnsats og egeninnsats, øvelse og mestring. Idrettshverdagen består av mye og det er mye som driver oss frem som idrettsutøvere, trenere, dommere og ledere. Motivasjon varierer, men trivsel og idrettsglede er alltid viktige komponenter i en hverdag preget av glede. Derfor er det viktig at vi tar vare på de rundt oss og bidrar til et miljø der alle kan vokse og bli bedre sammen.

Både i lagidrett og individuell idrett er vi avhengige av å være del av et fellesskap, enten det er lag, klubb eller treningsgruppe. Å føle at man tilhører og har venner er, for mange, en viktig del av idretten. I idrettsnorge har vi nulltoleranse mot mobbing og trakassering – man skal føle trivsel og glede som del av et idrettslag. Som medlemmer av samme miljø skal vi vise respekt overfor hverandre. Dette skal også gjenspeile seg i måten vi snakker med hverandre på og hvordan vi oppfører oss.

Det er også viktig å huske på at motstanderen oftest er akkurat som deg og gjør sitt beste for å prestere i en presset situasjon. Vi har derfor respekt for motstanderen og deres innsats, som på mange måter vil gi oss erfaringer til å vokse og bli bedre selv. Det er også lett å bli sint på motstanderen når de gjør det bra eller når noe skjer som virker urettferdig eller feil, og det er helt greit å bli sint. Med Fair Play i tankene skal vi allikevel kunne velge hvordan vi takler dette sinnet og dermed hvordan vi oppfører oss mot både motspillere og medspillere, trenere, dommere og andre.

Opplever klubben utfordringer rundt Fair Play på konkurranse? Øvelse gjør mester! Inviter til work-shop for å hjelpe trenere, foreldre og utøvere til å takle frustrasjon overfor dommere, andre trenere, motstanderen, osv. Her kan man snakke om utfordringene, gi tips og triks, og arrangere rollespill – mulighetene er mange.

Fair play omfatter også trenere. Som trener er du rollemodell og en person som barn og unge ser opp til, bevisst og ubevisst, og på godt og vondt. Derfor er trenerrollen et viktig tema i alle trenerkurs. Tingene du sier og gjør påvirker sannsynligvis mer enn du aner, også når du ikke er direkte i en trenersituasjon, og det er viktig å være bevisst på. Når du som forbilde snakker nedlatende om motstanderen eller dommeren, eller du blir overhørt gi en slengkommentar til en annen trener, er det kjapt for andre å plukke opp de samme vanene. Det er også veldig lite hyggelig for motstanderen, dommeren eller den andre treneren. Vi ønsker at våre trenere er gode rollemodeller som etterlever prinsippene bak Fair play og dermed bidrar til et positivt læringsmiljø både på kamp og trening.

Idrett handler om aktivitet og konkurranse, og i samhandling med andre er det viktig at vi er enige om hvordan ting skal gjøres – det ville ikke vært spesielt gøy å konkurrere dersom alle ble målt i henhold til ulike regler. Fair play handler om respekt for regler slik at vi alle konkurrerer på samme premisser. Det å følge regelverk, retningslinjer og verdisett gjør at vi kan konkurrere i gode rammer og på en rettferdig måte – vi er alle enige om å ha det gøy med idrett, og regelverk er tilstede for å ivareta moroa.

Antidoping er også en del av Fair play. Ved å konkurrere uten prestasjonsfremmende midler får man en ærlig konkurranse der alle har like forutsetninger for å bli bedre. Vi står imot bruk av skadelige midler som skal presse kroppens funksjoner til å yte over evne, og vil heller ha en redelig konkurranse.

Å være dommer er en god måte å få ledererfaring på og som dommer kan man lære mer om idretten man brenner for. Vi trenger gode dommere, men det kan være innmari tøft å være dommer når man opplever spillere som slenger med leppa, sinte trenere og buende publikum.

Det er grunnleggende at dommeren blir respektert og ivaretatt, og verdsatt som en ressurs for miljøet, på samme måte som spillere, trenere og andre ildsjeler. Det er viktig å huske på at dommeren ofrer av sin fritid for å være dommer, på samme måte som frivillige som stiller til dugnad eller jobber i idrettslaget som trener. Som for alle andre er det viktig at dommeren trives og motiveres til å bruke sitt engasjement for å bidra til konkurranseaktivitet.

Man trenger ikke å være enig i alle avgjørelser dommeren tar for å vise vedkommende respekt. Dommeren er ikke feilfri og det kan man heller ikke forvente, men dommeren skal alltid forsøke å gjøre det rette overfor alle lag og yte sitt beste for en rettferdig og hyggelig konkurranse. Respekt for dommeren betyr at man ser verdien av jobben vedkommende gjør og alltid gjør sitt ytterste ut i fra sitt ståsted. Gjennom respekt for dommeren gir du også vedkommende mulighet til å konsentrere seg om god dømming, utvikle seg og bidra ytterligere til å drive frem idretten.

I alle våre idretter er det mange konkurranser og kamper, og vi har dermed også et stort behov for mange dommere. Hvis vi viser respekt for dem som tar valget om å bli dommer, blir rekrutteringsjobben også lettere.

Det er viktig at publikum er bevisste på hvordan deres oppførsel kan bidra til en konkurranse – det er fort gjort å ødelegge opplevelsen for utøverne eller å gjøre jobben til trenerne og dommerne vanskeligere. Samtidig er det klart at publikum kan skape ekstra god stemning med liv på tribunen. På konkurranse er det ofte høy temperatur, og jubel fra tribunen hører med. Bråk, «utpsyking» og ødeleggende støy, er det vi heller vil være foruten slik at vi ivaretar det gode miljøet for utøvere, trenere og dommere.

Alle kamparrangement og konkurranser i NAIF skal være inkluderende og familievennlige arrangementer med rom for alle. Styret i NAIF har derfor utarbeidet retningslinjer for oppførsel på tribunen på bakgrunn av henvendelser om forstyrrende støy i konkurransesammenheng.

Opplever klubben utfordringer rundt Fair Play på tribunen? Flere idretter har god erfaring med å kommunisere med publikum før kampstart eller på en samling i forkant av konkurranse. Noen klubber har konkurranseverter eller speakere som holder innlegg rettet mot publikum der det f.eks. oppfordres til hyggelig heiing når lag gjør det bra, fremfor å slenge med leppa når motstanderen går foran.

Tilskueren er en viktig del av konkurranseaktiviteten – særlig i cheerleading, kan man si. Her er det jo faktisk viktig å få publikum til å rope med for å få gode tilbakemeldinger fra dommerne! Tribunevett dreier seg om å ta hensyn til utøverne som forsøker å prestere, enten de er på ditt eller motstanderens lag. Det er snakk om å bruke sunn fornuft og dømmekraft i hvordan man snakker om motstanderen, treneren, dommeren og eget lag. Og det handler om å la seg rive med og heie av full hals. Vi snakker om idrettglede for alle.

Opplever klubben utfordringer rundt Fair Play på tribunen? Ta et tips fra cheerleading: inviter med foreldre for å øve på heiing på generalprøven før konkurranse eller siste trening før kamp. Da kan det være fint å si noen ord om Fair Play og oppfordre til positivitet fra tribunen. Og har klubben et eget heiarop så er jo dette en gylden anledning til å lære foreldre å rope med.

 

Foreldre og deres engasjement er en viktig del av enhver klubb, men noen ganger kan følelser og meninger ta litt overhånd i idretten. Selv i beste mening kan vi noen ganger ende opp med å skape negativitet og ugreie situasjoner. Fair play handler om respekt, uansett i hvilken rolle man har og hvem man snakker om og med. Det handler om å beholde dømmekraften, selv når temperaturen er høy. Framsnakk og positivitet i samhandling med andre mennesker kan smitte over på de vi har rundt oss, det samme kan baksnakk og negativitet, så det kan være kjekt å ta en titt på gode tips for idrettsforeldre.

Det finnes også flere gode eksempler på etablerte retningslinjer, vi liker Olympiatoppen sin «Foreldreguide». Her kan man lese ni anbefalinger om hvordan foreldre kan bidra i barns idrettsmiljø på en positiv måte. Vi anbefaler å lese mer om dette og ta opp temaet i klubben.

Her kan du lese mer om Olympiatoppen sin «Foreldreguide» og NAIF sin tilnærming til dette temaet: